Best i verden?

Regjeringen har lansert en “Handlingsplan for entreprenørskap i utdanning”. Målet er at vi skal bli best i verden. Men; hallo!! Vi er best i verden!

Hvorfor definere et mål – med dertil hørende handlingsplan – som allerede er nådd? Er det noen som har sovet i timen? Eller er det i disse valgkamptider beleilig å ha en målsetting som allerede er i mål? Den nye faktasjekk.no (@faktasjekk) fra Bergens Tidene, som sjekker om det politikerne sier er sant, har bestemt seg for å fortsette. Det kan være lurt å kunne skryte uten å bli tatt – også etter valgkampen.

Fra flås til alvor; det er positivt at den rød-grønne regjeringen følger opp Bondevikregjeringens strategiplan Se mulighetene og gjør noe med dem! Entreprenørskap i skolen har vært drevet av ildsjeler og det er store forskjeller i de tilbudene barna våre får. Forhåpentligvis vil flere skoleeiere og skoleledere sette entreprenørskap på dagsorden.

I sin kronikk i Nationen skriver Jarle Tømmerbakke, daglig leder for Ungt Entreprenørskap, at dagens unge ønsker å realisere seg selv. Nesten som om jeg skulle sagt det selv! Gründerskap handler om å kunne realisere egne ideer. Dagens unge drømmer ikke om fast stilling og gullklokke i det offentlige. De vil forfølge sine egne ideer – og gjøre det sjøl! Derfor trenger de å få opplæring i hvordan de gjør det. Dette er også kompetanse som er verdifull for arbeidsgivere; gründere av ungdomsbedrifter skjønner mer av hele verdiskapingskjeden – fra idè til verdi.

Sylvia, Bård Vegard, Tora og Magnhild; jeg skjønner at en handlingsplan må ha et mål, og hva er vel mer ambisiøst enn å bli best i verden? Men slapp av! Takket være Ungt Entreprenørskap er vi allerede best.

Uff! Er det nå @faktasjekk kommer for å ta meg?

Nådeløst på nettet

@arntNOR har høstet stor anerkjennelse som forfatter og formidler i sosiale medier. Men  da han ble avslørt som teksttjuv brøt helvete løs….

Som en flittig bruker av sosiale medier har Arnt kommet over bloggperler i den store verden som han vil dele med sitt nettverk i Norge. Siden han i sin profil på Twitter skriver ”Jeg formidler, foredler og forenkler den digitale kommunikasjons verdenen” (sammensatt ord!) mente han vel det er greit å oversette, flikke på og poste på sin egen blogg tekster hentet fra andre. Og det er vel fint? Eller?

”Er jeg en tjuv?” spør Arnt på bloggen sin – og det digitale folket har talt: Arnt er en tjuv. Tekstforfatter skal krediteres så tydelig at det ikke kan være til å misforstå hvem som er opphaver til åndsverket. Arnt har i beste fall slurvet – i verste fall prøvd å ta ære for tekster som andre har laget.

For Arnt er det nok en fattig trøst at han har vært opphav til en fruktbar og spennende debatt om sitatskikk og kildehenvisning på nettet. Som nyansatt rådgiver i sosiale medier i Sermo Consulting  var det nok ikke denne starten han ønsket seg.

Justisen på nettet er beinhard – nesten på grensen til brutal. Når ”the big five” i cybernorge engasjerer seg i diskusjonen, skjønner jeg at en stakkar kan oppleve det som rått parti. Men denne saken har også vist at det er stor takhøyden og varm omtanke i den digitale verden. Det er mange som har oppmuntret Arnt i kampens hete og flere har valgt en tilgivende linje og lar tvilen komme Arnt til gode.

Arnt har ryddet upløyd mark for mange av oss som er ferskinger på nettet, og jeg er glad for at han har skapt en debatt som kan spare meg for den bratte læringskurven. Jeg tror derfor at jeg inntil videre holder meg til tommel-finger-regelen som gjelder for journalister: Vi kan bruke andre medier som kilder, tekstlengde som en tommelfinger, og med tydelig henvisning til kilden. Ellers er det nyttig å lære seg å hyperlinke…

Forresten: Har jeg lov til å bruke Arnts bloggheader som illustrasjon? Eller er jeg en tjuv?
Anbefaler for øvrig Jon Liens oppfølger av debatten på sin blogg under posten ”Sitatskikk og referanser – om oversettelser og plagiat”  

Det store eldrerøveriet

Mens media og politikere ynder å fremstille ”bestemor” som en anbudsutsatt minstepensjonist med få rettigheter, ligger den representative bestemor på solseng i Syden.

Tro meg; jeg har ingen ting i mot pensjonister. De har gjort mye bra. Noen av dem kjempet for et fritt Norge under krigen – selv om det ikke er mange igjen av dem i dag. Deres kloke valg og harde arbeid på sytti- og åttitallet har ført til en velstand som det knapt er godt at resten av verden får nyss om. De har jobbet og slitt. Det skulle da bare mangle om ikke ”bestemor” skulle kunne bli gammel med verdighet.

Eldreomsorg i krise

Men saken er bare at pensjonister à la 2009 i liten grad kan illustreres av dem gamle damen med brukket lårhals på underbemannet sykehjem. Pensjonister à la 2009 er ikke minstepensjonister som bor i trekkfulle leiligheter, bruker brodder på holka og spiser kald middag brakt på dør av kommunen.

Når kulden kommer krypende og mørket setter inn, overlater ”bestemor” hytta på fjellet til barn og barnebarn og trekker mot varmere strøk.

Dagens pensjonister har nedbetalte villaer, og bruker advokat til å se på hvordan de kan unngå formueskatt og arveavgift. Dagens pensjonister har god helse, de bytter firehjulstrekkeren hvert tredje år og legger inn vann og kloakk på hytta. De har mobiltelefon og holder kontakten med barn og barnebarn med sms og mms fra det glade utland.

Dagens pensjonister har ingen planer om å reforhandle sine pensjonsrettigheter – tvert i mot – de har fått døpt om vår fellesformue, Oljefondet, til Pensjonsfondet. Og med pensjonsgaranti gjennom et livslangt medlemskap i LO, pumper de ut ressurser – til et liv i sus og dus.

La oss innse det: Det kommer aldri til å skje igjen at noen generasjon kan jobbe så lite for så mye. Vi barna av 68´erne kommer ikke til å kunne tilbringe pensjonisttiden i en solseng i Syden. Det er ingen sjanse for at vi kan trekke oss tilbake og nyte livet i en alder av 60 år. Våre hytter og hus vil bli beinhardt beskattet. Hvordan skal ellers den pleietrengende ”bestemor” få en verdig alderdom? Noen må gjøre jobben. Noen må betale prisen.

Neida, jeg er ikke skuffet. Jeg er bare så fryktelig……sint!

Bloggosfæriske betraktninger

Jeg er positiv! Joda, jeg ER positiv -  til å bli blogger. Det er rollen som spisskommentator jeg sliter med.

Kan ikke vi journalister holde oss til å referere fremfor å kommentere? Sitere fremfor å spissformulere. Dokumentere fremfor å mene. Er det vår rolle som journalister å være spisskommentatorer?

Er det vi som skal si at dommeren er en ku, eller skal vi formidle at spillerne sa det i garderoben etter kampen?

Trygve synes...

For noen dager siden hørte jeg Trygve Hegnar og Marie Simonsen på NRK1 i rollene som kommentatorer. I diskusjonen om Berit Riises møte med pressen etter rettshøringen, mente Trygve Hegnar at Fru Riise burde beskyttes mot seg selv. “Noen burde ha sagt til henne; nå kan du og jeg gå oss en tur”, lirte han av seg mens det overbærende uttrykket som bare Trygve Hegnar kan produsere nærmest strømmet over eteren.

Marie mener...

Marie Simonsen omtalte henne som “(hehe!) mer enn folkelig”. Jeg kunne formelig se Marie Simonsens flekkende hjørnetenner for mitt indre øye. Hun var tydelig fornøyd med sin egen formulering.

Jeg fikk en følelse av å være smuglytter til en privat retorisk match over en halvliter. Det var Trygve vs. Marie. Øvelsen var “vittige og treffende replikker”. Underholdende? Joda, en viss underholdningsverdi må jeg innrømme at det har når redaktører oppfører seg som stand-up-synsere. Men er det viktig?

Redaktørene finner lederspaltene for trange. Derfor har de gått fra å være redaktører og journalister til å bli intervjuobjekter. De er vår tids drømmekilder; konfrontasjonsvillige, spissformulerte og aktualitetsbevisste i svulstige replikkvekslinger.

Jeg kjenner presset på kroppen. I går var jeg fornøyd med å skrive på Facebook om tyttebærtur i skogen, reiseopplevelser og kakebaking hvorpå jeg mottok små, hyggelige opp-tomler fra venner som likte det. Fra nå av blir det bloggosfæren, 140 tegns spisskommentarer og 1. person én-tall som gjelder.

Hvis det er noen som mot formodning ikke kjenner meg igjen i min nye bloggosfæriske spisskommentatordrakt, så ER det meg altså:

http://wenchewar.wordpress.com og @wenchewar  på Twitter

(her må jeg sette inn et bilde).

Les MandagMorgen: Kommentatorveldet tar makt